DYRK SELV

TIPS TIL DEG SOM VIL DYRKE SELV

DSC01363

Se an lysforholdene. Skal du plante i et nordvendt vindu eller i en skyggefull hage, så er forutsetningene dårligere, og du må velge sorter med omhu. Vekster med store blader kan være greit å få til, da de ikke krever så mye lys. Rips og rabarbra er gode dersom du har litt mer plass enn en vinduskarm, men ikke full sol. Dersom du ikke har nok naturlig lys, kan du hjelpe til med ekstra kunstig belysning.  Økologiske frø av arter som egner seg i Nordisk klima kan du bl.a. få tak i via http://www.solhatt.no og http://www.runabergsfroer.se.

Vekstvilkår. Sørg for god jord og god drenering. Dersom røttene blir stående i vann, så mugner de. Legg et potteskår eller litt leca i bunnen av potten slik at vannet blir drenert og hullene ikke tettes av jorda. Legg i en fiberduk slik at jorda ikke renner ut når du vanner. Dersom du setter et fat under potta, kan det lønne seg å legge noen steiner under potta, slik at potta ikke blir stående i vann. Gjødsle en gang i uka, og la jorda tørke opp mellom hver vanning. Spesielt urter tåler godt litt tørke.

Jordblanding.  Du kan kjøpe sekker med såjord på hagesenter og i mange blomsterbutikker. Det beste er å blande sin egen jord av halvparten økologisk plantejord og halvparten med sandholdig jord. Det er ofte lite næring i den jorda en får kjøpt på hagesenteret, den inneholder stort sett torv. De som er tilleggsgjødslet er godt merket. En jordblanding med sand, torv, leir og kukompost er ok til priklede planter. Ren plantejord er ofte for næringsrik og kan svi de aller minste plantene, derfor må du passe på å så i en litt mindre næringsrik jord.

Begynn enkelt. Start med noen få planter du liker, og utvid etter hvert, f.eks. urter og plukksalat. Brytsukkerert, ruccola, bladspinat, koriander, bladpersille, timian, salvie og oregano er eksempler på arter som er enkle å få til.

Vær tålmodig. Ikke la deg friste til å så for tidlig. Dersom plantene ikke får nok lys, vil du ikke få noen god avling. Dersom det i tillegg er varmt i rommet, (men lite lys) vil plantene strekke seg, få en svak struktur og knekke. Motsatte forhold, lite varme og mye lys, gir tette, lave og grønne vekster med god struktur.

Les instruksjonene på pakka. De ulike vekstene har ulike krav til vokseforhold og stell. Plant gjerne vekstene med sammenfallende krav på samme sted, da blir de lettere å stelle.

Ikke så for tett. Da må du plante om tidligere for at vekstene ikke skal konkurrere med hverandre.

Kompost. Vekstene trenger gjødsel, og den beste måten å få god gjødsel er å holde egen kompost. Dersom du ikke har hage, kan du vurdere markkompost under kjøkkenbenken. Dersom du bor i Oslo, kan du kjøpe kompost i sekker fra Renovasjonsetaten. Brenneslevann er også en effektiv kilde til gjødsel. Høner er supert, de har krutt i avføringen og gir dessuten verdens beste husleie i form av ferske egg. Renovasjonselskapene rundt omkring holder ofte gratis kompostkurs for kommunens innbyggere. Sjekk hjemmesiden til ditt lokale renovasjonsselskap.

Det er lov å jukse litt. Urter fra butikken (helst økologiske om du finner det) kan kuttes og settes i vann slik at de danner røtter. Deretter potter du dem og setter dem i vinduskarmen. De kan også deles og pottes om direkte. Butikkurten har nemlig ikke nok plass i den lille beholderen den selges i. Men dersom du deler den opp, kan du få den til å vare lenge.

For de viderekomne kan det være spennende å eksperimentere med frø fra Plantearven / Norsk Genressurssenter. Da er du med på å bevare norsk mat- og dyrkekultur. Plantearven videreformidler frø og planter fra arter som tidligere ble dyrket men som nå ikke lenger er i bruk. Facebook-gruppen Planteklubben for grønnsaker er også en god kilde til informasjon.

Har du lyst til å starte et fellesskapsprosjekt?

doga 1

Her er noen tips til hvordan du kan komme i gang:

Kartlegg ressursene rundt deg.

  • Mennesker, naboer, organisasjoner, skoler, barnehager osv. Hvem kan tenke seg å bidra? Hvilke kompetanse besitter de ulike personene?
  • Naturlige ressurser (vann, solforhold, vindretning, jordforhold). Dette legger premissene for hva dere kan dyrke. Dersom jorda ikke er bra nok på stedet, kan dere bygge plantekasser eller plante i et gammelt badekar eller lignende.
  • Gjenstander, materialer, se etter gjenbrukspotensial! Det som er søppel for andre kan bli supre vekstbeholdere. En europall kan bli en flott benk eller en vertikal hage dersom den settes på høykant.

Anbefalte bøker

Her er et par bøker som vi anbefaler til både nybegynnerne og de mer erfarne

Enkel kjøkkenhage på 1-2-3 – Håkon Mella

enkel-kjokkenhage
Enkel kjøkkenhage på 1-2-3 gir alle de beste tipsene til hvordan du kan dyrke mat selv i vinduskarmen, på balkongen, i krukker, kar eller bed. Her lærer du blant annet hva du må tenke på før du går i gang med å dyrke, hvilke grønnsaker og urter som garantert gir suksess, og hvordan man kan få til eksotiske frukter som melon, kiwi og ananas. Forfatteren forteller også hvordan du best kan ta vare på godsakene du har dyrket ved å tørke, safte og sylte.

Få den beste kjøkkenhagen med minst mulig innsats
– Dyrk i vinduskarmen, på balkongen, i krukker og kar eller i hagen
– Hvilke sorter gir garantert suksess?
– Spirer, urter og grønnsaker

Kjøkkenhage, dyrk økologisk for norsk klimaa – Kirsty McKinnon

Kirsty McKinnon Kjøkkenhage
Dette er en delikat, praktisk og informativ oppslags- og bruksbok for nybegynnere og erfarne hageeiere. Den er faglig solid og gir gode beskrivelser av hvordan hagen kan drives økologisk, skrevet for norske vekstforhold. Boka tar for seg dyrking av grønnsaker, urter, frukt og bær av sorter som egner seg for økologisk dyrking i norsk klima. Kortere reise kan ikke maten vår få! I boka er vi innom kjøkkenhager fra sør til nord, fra fjord til fjell. Ikke alle vekster trives overalt, men overalt trives det vekster! «Å bla i denne boka gleder et hagehjerte både visuelt og faglig.», S. Svendsen, Hageselskapet.no. «Et skattkammer. …her er det mye å gå videre på for den kunnskapshungrige.», H. Borud, Aftenposten. Prisbelønte Mc Kinnon har lang erfaring med, og faglig solid kunnskap om, metoder i økologisk hagebruk, både som ansvarlig for en økologisk demonstrasjonshage og via kontakt med hageeiere rundt om i landet. Medforfatter av boka «Økologisk hagebruk».

Hannahs hage, økologisk kjøkkenhage for store og små – Ellen-Beate Wollen og Birgitte Aasen

Hannahs-hage_hd_image
Det er faktisk lett å få til egen avling av grønnsaker, og det krever verken stor hage eller mye tid. Potter på balkongen eller en liten bakgård duger også, og alle kan få det til, særlig hvis man planlegger litt i forkant. Å dyrke økologisk betyr at man ikke bruker noen form for kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. Grønnsaker uten «hemmeligheter» er det beste for helsa, miljøet, og dessuten smaker de best! Grønnsaker rett fra jorda har større innhold av næringsstoffer enn dem du kjøper i butikken. Å nyte sin egen avling av grønnsaker er en spesiell opplevelse, det gir en helt egen tilfredsstillelse.

Boka forteller deg hvordan du skal lage en plan over kjøkkenhagen, hvilke planter som trives sammen, og hva er lurt å plante for å hindre ugresset i å overta osv. Du får gode råd om hvordan du skal lage kompost, som er viktig hvis du skal dyrke økologisk og vil ha god, fet jord som tilbakeføres til kjøkkenhagen. Skal du så inne eller direkte på vokseplassen? Hvordan skal du ta vare på plantene? Les Hannas hage og bli litt klokere!

Denne boka er for deg som tror på at det enkle og naturlige er det beste!

Legg igjen en kommentar