TRYGG URBAN MAT

Er mat dyrket i byen trygg?

Miljøgifter i planter dyrket i byen – en oversikt over problemstillinger og løsninger

Det er to hovedkilder til forurensning som kan påvirke innholdet av miljøgifter i planter:

1)      Partikkelforurensning som avsettes på blader o.l. og stammer fra luftforurensning.

2)      Opptak av miljøgifter fra forurenset jord.

Svevestøv (hovedsakelig veistøv) inneholder både organiske miljøgifter som PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og tungmetaller, men disse tas i liten grad opp i planten gjennom bladverk. Så dersom man får i seg disse stoffene gjennom planter er det fordi man får i seg partikler som sitter på blader og frukt. Vanlig vasking av grønsaker og frukt vil fjerne det aller meste av slikt støv og dermed redusere eksponeringen betydelig. Å spise moderate mengder grønsaker som er utsatt for svevestøv, men som vaskes før de spises, vil generelt utgjøre en langt mindre eksponering enn f.eks. å puste i den samme luften som plantene lever i. Risikoen er derfor svært liten for at dette skal ha noen som helst negative helsemessige konsekvenser.

Byjord kan inneholde forhøyede verdier av ulike miljøgifter, så som tungmetaller og organiske forurensinger. Mens metaller overføres til planter gjennom opptak via røtter, er det svært lite organiske miljøgifter som overføres på samme måte. Risikoen er derfor begrenset til forhøyet opptak tungmetaller. Jordprøver fra Oslo tatt i sentrale trafikkerte områder viser kun en svak grad av forhøyet tungmetallinnhold, og da gjerne tydeligst for bly, kopper, nikkel og sink. Verdiene som er funnet er likevel godt innenfor naturlig variasjon i norske jordsmonn og jorden som er analysert er ikke på noen måte å anse som uegnet for dyrking av matplanter. Overføringsfaktorer fra jord til planter er dessuten svært lav for de fleste tungmetaller, slik at eksponeringen uansett vil være lav. Stoffer som kopper og sink er dessuten å regne som mikronæringsstoffer, slik at et øket inntak av disse ikke nødvendigvis har noen negative virkninger. Det er derimot en god forholdsregel å overvåke innholdet av ikke-essensielle og giftige sporstoffer som bly, kadmium, nikkel og kvikksølv for å være sikre på at disse ikke forekommer i planter i mengder utover naturlig bakgrunnsnivåer, slik det har vært gjort av Bioforsk for pilotprosjektene til Majobo de siste år. Dette er særlig aktuelt der det er fare for at tidligere småindustri og annen menneskelig aktivitet kan ha ført til lokal forurensing (f.eks. tidligere bensinstasjoner, historiske avfallsfyllinger etc.).

Når det gjelder dyrking i produsert jord i kasser med geotekstildekking i bunn, har denne typen jord som regel et lavere innhold av miljøgifter enn naturlig jord, og dekkingen mot eventuell forurenset grunn under vil effektivt hindre overføring av miljøgifter fra undergrunnen til dyrkete planter. Dette er derfor å anse som trygt og uten risiko for de som spiser mat fra slik dyrking.

Se også detaljert informasjon her: 2013 04 17 Miljøgifter MAJOBO.

For mer informasjon om miljøgifter relatert til dyrking i byen, ta kontakt med Dr. Scient Erik Joner, seniorforsker ved Bioforsk Jord og Miljø.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s